Självporträtt

 

Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.

 

Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.

 

Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.

 

På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…

 

Velkommen! 🙂

Oversettelse

Angi som standardspråk
 Rediger oversettelse

Jeg skal ikke være den eneste som henger med Sam og Dean Winchester i den 15 sesonger lange serier Overnaturlig. Jeg har akkurat begynt å se på den fra begynnelsen, etter å ha sett de tre siste sesongene som jeg ikke har sett.

 

Supernatural

Gjennom årene løp har jeg vært veldig delt til Supernatural. Jeg begynte ikke å følge serien før en håndfull sesonger i, men når jeg begynte kunne jeg ikke stoppe. Ikke før sesongen 12 (jeg tror) Jeg ga opp, og da fordi jeg syntes innholdet i serien ble mer og mer usannsynlig og stort sett bare irriterende.

Men så ble det kunngjort forrige sesong ut for noen år siden, og jeg tenkte ok – Jeg ser på de siste sesongene, bare fordi. Og hvordan havre; det er da absolutt ingenting galt med Jared Padalecki og Jensen Ackles. Min personlige favoritt er Padalecki, men Ackles går ikke for valg, han heller.

Nå har jeg sett alle årstider, og bestemte oss for å starte på nytt fra grunnen av bare for å få hele konteksten tilbake. Og jeg kan ikke slutte å se denne gangen heller (hvilken tid i rekkefølgen jeg har mistet tellingen for lenge siden).

Det er noen TV-serier som er på en bestemt måte. For å kunne sette pris på dem, må du akseptere at de er på den spesielle måten. Supernatural er en av disse seriene. Star Trek, spesielt de eldre årstidene, er også slik.

For de som har ikke sett Supernatural det er en serie om to brødre som kjemper for å utrydde ondskap i form av forskjellige monstre. Jo lenger inn i serien du kommer, jo mer handler det om ekstremt store sammenhenger, religion og så videre – og det var der jeg begynte å bli sliten. Det er mye vold og noe sex, selv om sexscenene ikke er veldig nærme.

Men det som er alt, det beste med denne serien er forholdet mellom brødrene. På den ene siden er det ekstremt morsomt å se deres konstante oppstyr, og jeg må si at forfatterne virkelig har funnet riktig språk i søskenkrangel. Utrolig gøy. Men det er også så utrolig vakkert å se den intense kjærligheten og lojaliteten brødrene har til hverandre, og i hvilken lengde de skal være for broren sin. Dette er, jeg tror, det jeg tror er alt, vakreste i hele serien. De går gjennom flere kriser seg imellom, men kommer alltid gjennom dem og kommer ut på den andre siden.

Deler av den Jeg er plaget gjennom årene er hvordan serien gradvis har tatt større og “verre” monster. Ikke alt er et monster heller, for den delen. Men som brødrene sier til hverandre; noen av monstrene og andre de møter er ekte “dicks”. Det tok litt tid, men til slutt syntes jeg det var for mye.

Men det var det også det er det med den siste sesongen, og selv om det kom for noen år siden (jeg tror) Jeg har ikke sett det før nå.

Og det må jeg innrømme at jeg er litt satt over slutten. Det endte ikke i det hele tatt slik jeg hadde forestilt meg. Jeg antar at du som leser har sett serien, eller ikke bryr deg – men at begge brødrene fikk lov til å dø til slutt, var kanskje ikke helt uventet (selv om jeg personlig tenkte på noe helt annet).

Hvis jeg hadde hadde vært med på å skrive denne serien, ville jeg nok avsluttet den med at en eller begge brødrene våknet av en drøm, til et helt vanlig Svensson-liv. Kanskje til og med som barn igjen, med hele livet foran seg. Med eller uten monstre.

For selv om Jeg syntes siste episode var både fin og bra, det var litt som slutten på Ringenes Herre. Det tok aldri slutt (allerede, åpenbart, menn.. ). Slutten gikk bare videre og videre, og når det virkelig tok slutt, var det greit i seg selv, med bare litt sødme over det hele.

Så jeg er ikke nødvendigvis skuffet, men jeg synes heller ikke det var den beste avslutningen på en TV-serie jeg kunne ha forestilt meg. Spesielt ikke en serie som Supernatural.

Jeg liker Supernatural. Det er en veldig fin serie. Ganske rart på noen måter, utrolig bra på andre måter, den er stappfull av øyegodteri, det er sexistisk på mange måter, kontrastfylt, ekstremt amerikansk i sin holdning til familien, humoristisk og underholdende, voldelig og kjærlig… der, som det ser ut, liker jeg det ganske godt, faktisk.

Det er jeg imidlertid takknemlig for at de valgte å avslutte det. Det er få serier som varer så lenge, og før forrige sesong ble annonsert ble jeg sliten for flere sesonger siden. Det er vanskelig å få sesong etter sesong med fornuftig innhold uten å dra på mer og mer til det blir uholdbart.

Og med det sier – det skal bli utrolig interessant å se Jared Padalecki og Jensen Ackles i fremtidige produksjoner. Padalecki vil være med i en ny serie, Walker, så selvfølgelig må jeg se det.

Menn overnaturlig, det vil alltid være der.

Og for det hvem lurer på; Jeg ser på TV-serien min Netflix og Amazon prime.