Självporträtt

 

Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.

 

Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.

 

Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.

 

På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…

 

Velkommen! 🙂

Oversettelse

Angi som standardspråk
 Rediger oversettelse

Det er alltid litt skummelt å sy et nytt mønster. Fan, du vet aldri. Enten er det veldig komplisert, eller resultatet vil ikke passe. Akkurat nå syr jeg et par prøvebukser i et nytt mønster jeg kjøpte fra George & Ingefær (USA), og det er super skummelt.

Direkte lenke til mønsteret – Jeg tjener ikke penger på at du klikker.

Ok, jeg ble akkurat ferdig med testbuksen. De får lov til å fungere som bukser. Jeg ville lyve hvis jeg sa at de var perfekte, for de ble ikke. 😀 Men de ble helt ok, de passer bra, og jeg liker å ha nye bukser. Men nå har jeg testet, og vet hvor jeg trenger å gjøre hva.

jeg har rett mange design fra George & Ingefær. Så langt har jeg ikke hatt tid til å sy dem alle, men jeg gleder meg. Det er sannsynligvis den første mønsterprodusenten jeg har møtt der jeg ikke trenger å gjøre for mange endringer. Faktisk, opp til dette mønsteret, ingen i det hele tatt. Og den direkte endringen jeg gjorde her er å gjøre størrelsen på rumpa større. Jeg har en gigantisk rumpe, og har måttet korrigere det med de fleste av mine gamle buksemønstre fordi de er supergamle og da jeg klippet dem ut av papir visste jeg ikke at dette var nødvendig.

En av ting jeg liker best med mønstre fra George & Ingefær er at de er så utrolig enkle å sy. De fleste av dem kommer også med en rekke variasjoner, noe som betyr at du kan få mange varianter fra ett og samme mønster. Dette er sterkt likt, spesielt siden de også er billige. Jeg tror kanskje ikke at alle liker mønstrene som finnes, men jeg elsker absolutt det meste av det som er der. Jeg har ikke kjøpt alt, men mye.

Og disse buksene – Zappa Bukser, er en av dem. Jeg har alltid ønsket meg en bluss med bukser, helst grunge-varianten fordi jeg var tenåring på 90-tallet og fortsatt tilfeldigvis liker mote da (spesielt grunge mote) var veldig hyggelig. Disse buksene er kanskje litt mer 70-tallet enn 90-tallet i hvordan de blusses, men jeg liker dem uansett. Dessuten ble jeg født på 70-tallet, så hva i helvete. 🙂

Imidlertid vet jeg ikke helt hvordan jeg tenkte da jeg klippet ut mønsterbitene i papir. Benenes front er i tre deler, og jeg kuttet en av bitene altfor kort. Dette må fikses før jeg syr neste par, fordi jeg blir gal ellers. Det hele gjorde prosjektet med å sy linningen litt mer komplisert enn det burde vært – men det er derfor du syr testting. Å prøve og se hvordan og hva som fungerer på hvilken måte.

I det store og hele helhet, dette mønsteret er like lett å sy som de andre jeg har sydd så langt. Som de fleste andre, det krever elastisk stoff – men det trenger ikke å være trøye. Jeg vil nok sy meg et par denimstoffer etter hvert, jeg tror. Det vil nok ende med at jeg syr helt sikkert 3 – 5 av, hvis jeg føler meg riktig. 😀

Noe jeg har Det jeg lærte av disse buksene er at størrelsen på strekk avhenger veldig av hvor mye strekk stoffet har. Hvis jeg syr buksene i denim, må jeg nok gå opp i størrelse, selv om det er stretch denim. Du lærer så lenge du lever, og siden jeg liker å sy, er det alltid gøy å føle at du går videre på en eller annen måte.

I det store og hele Jeg er fornøyd. Det eneste jeg muligens kan ha en mening om er at jeg tror jeg ser kort på dem. Bena mine ser kortere ut enn de er, men det kan skyldes det enkle faktum at jeg er over for å se meg selv i denne silhuetten av bukser. På den annen side tror jeg det ville være skittent med et par sko med høyere hæl, til dem. Hvordan skal jeg nå takle det, fordi føttene mine har sine egne meninger om hvilke sko som fungerer å gå i. Men jeg får se hva jeg kan finne på, for som sagt var – det kan nok være nydelig…

 

Bilder av det jeg syr kan vises på et eller annet tidspunkt.

Jeg bor alene med hund og katt, og de er ikke så flinke til
den tingen med å ta bilder når jeg trenger det, og jeg har
heller ikke noe godt speil med godt nok lys.

Men jeg skal tenke på hvordan jeg kan løse det. 🙂