Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.
Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.
Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.
På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…
Velkommen! 🙂
Med andre ord, nå har det gått nesten en måned med yogaen min. De 1 Mars ble jeg utfordret av en av mine beste venner, og hver dag har jeg stått foran Youtube og strukket meg, bøyd og bøyd på kroppen min i grunnleggende yogaøvelser. Men noe har skjedd?
Og, tenk etter at den har det. De to første ukene gjorde jeg superkorte økter (tenk fem minutter), mest fordi jeg ønsket å legge grunnlaget for at dette skulle bli en vane, ikke å starte supertrening med en gang. Tatt i betraktning hvor lenge jeg gikk og ønsket å gjøre dette, men ikke gjorde det, Jeg ønsket å gi meg selv gleden av faktisk gjør det i stedet for skammen for det ikke gjør det.
Nå denne mandagen Jeg begynte å trene. Eller, i all ærlighet – faktisk bare en, men daglig. Det handler om 20 minutter med altfor grunnleggende yoga, og den første dagen kunne jeg ikke gjøre alle øvelsene. Den andre dagen gjorde jeg alle øvelsene, men ikke alle fullt ut. I dag var den femte dagen, og jeg gjør alle øvelsene fullt unntatt en – og når jeg slipper den, Jeg gjør en annen i stedet.
Det som kjennes moro akkurat nå er at jeg begynner å finne veien inn i denne kombinasjonen av pust, bevegelse – og den tingen med å suge i magen. Samtidig, med andre ord. Tidligere glemte jeg å suge i magen når jeg klarte å huske å puste yoga, eller vice versa. Men nå begynner det å jobbe sammen, og det er himmelsk moro.
Det er fortsatt noen ting som er vanskelige. For eksempel kan jeg ikke sitte i en skreddersydd stilling, eller sitte på knærne, fordi knærne mine nekter å bøye meg så mye. Spesielt høyre kne. For meg som støtter ganske ekstremt (går galt) det er også veldig vanskelig å presse hele føttene ned på yogamatten – alle fire hjørnene på føttene dine; med tanke på at hele føttene mine lener seg utover (slik at innsiden ikke automatisk berører gulvet) så du kan forestille deg hvordan det blir hvis jeg presser innsiden – og, Ikke sant, da er utsiden av føttene i luften i stedet. Det er et spennende eventyr, men med praksis vil det forhåpentligvis fungere bedre.
Husker ikke Jeg skrev det i forrige innlegg om yoga, men forleden skjønte jeg at kroppen min vil endre seg hvis jeg fortsetter å trene yoga hver dag. Jeg kan ikke nødvendigvis gå ned i vekt av det, men jeg antar at kroppen min vil endre seg i hvordan den ser ut. Og tro meg, det betyr ikke noe. Jeg har et livslangt sukker- og matavhengighet bak meg, resten kan du forestille deg selv. Håpet mitt er å gå fra klatt til en person med minst mer proporsjonale former. Jeg har ikke behov for å være tynn eller tynn, men jeg vil gjerne være proporsjonal. jeg er heldig, yoga vil gi meg det.
Og som en som et resultat kan det hende at jeg til og med trenger å fornye garderoben igjen, etter hvert. Men for å forhåpentligvis måtte sy litt mindre størrelse, kanskje til og med justeringer av mønstrene for å passe enda bedre.
Med andre ord, jeg har begynte knapt med yogaen min før jeg er så spent på den at resten av livet blir påvirket. 😀 Det er helt hysterisk.
jeg vet det Jeg gjentar meg selv, men da, Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg valgte å starte så sakte og i liten skala. Jeg blir sannsynligvis aldri en superavansert yoga-utøver, men nå som jeg har startet, vil jeg virkelig fortsette. Det har skjedd meg kanskje en eller et par ganger i livet mitt at jeg har funnet noe jeg virkelig syntes var morsomt (magedans, gjelder også), men hver gang har den før eller siden løpt ut i sanden.
jeg håper virkelig at dette vil opprettholdes, for dette liker jeg virkelig det. Åpenbart, fordi jeg skrev flere innlegg om det. ♥