Självporträtt

 

Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.

 

Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.

 

Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.

 

På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…

 

Velkommen! 🙂

Oversettelse

Angi som standardspråk
 Rediger oversettelse

Jeg har gjort dette i omtrent et år nå, gradvis, å fornye garderoben min. Jeg har brukt omtrent det samme symønsteret i mange, mange år. For noen år siden fant jeg den amerikanske mønsterprodusenten Tina Givens, og kjøpte en haug med mønstre fra henne. Fremfor alt er et av disse mønstrene en stor favoritt av meg – de andre har jeg dessverre lei av.

Tina Givens har en veldig morsom stil på klesmønstrene. De er for kvinner, det er overdimensjonert, det er volanger og applikasjoner, og det er utrolig. Jeg vil veldig gjerne ha klærne på, men etter flere år med flittig testing har jeg innsett at det meste fra henne er noe som dessverre ikke passer meg. Jeg er betydelig større enn gjennomsnittet, og den slags klær gjør meg stor som et hus – med andre ord, det er ikke veldig smigrende for meg.

Så i tillegg til buksemønsteret som jeg fremdeles bruker, Jeg har forlatt Tina Givens til fordel for George & Ingefær, der jeg har kjøpt absurde mengder mønstre. Jeg kjøpte også fra et par andre amerikanske mønsterprodusenter, men ikke i det hele tatt i samme grad.

grunnen til Jeg skriver om dette i dag, fordi jeg nettopp har sydd en ny tank-top (imidlertid ikke fra George & Ingefær, denne gangen). Med andre ord, du aner ikke hvor sykt jævla jeg er glad for å ha en helt ny garderobe. Jeg har spart noen få plagg siden før – inkludert en jeg sydde etter et mønster jeg tegnet meg selv fra en ferdig. Men i utgangspunktet har alle mine gamle klær gått i søpla heller, eller skal jeg tenke på om og i så fall hvordan jeg kan sy dem til noe annet. Kanskje jeg til og med får rumpa og sy det sengeteppet med forskjellige stoffrester (ikke lappeteppe, men bare – oppholde seg).

Forfall min yoga og de forventede resultatene av den til slutt, Jeg har stoppet kjøpet av stoff en stund fremover. Det føles litt skummelt, men på den annen side kan det være en god ide for meg å kvitte meg med stoffene som venter hjemme. Akkurat nå fyller jeg på lageret med sommerklær, for av en eller annen grunn føler jeg alltid at jeg mangler sommerklær. Linet jeg nettopp sydde er det andre fra samme mønster, og jeg er såååå glad! Når jeg begynner å kjøpe stoff igjen, kan jeg tenke meg å sy flere av disse (og flere andre også, for den delen).

jeg har også Ellers sydd ende til en veldig fin blanding av lin og viskose. Eller; Jeg har noen meter igjen liggende og krøllete, så håpet mitt er at rynkene vil henge ut. Ellers må jeg vaske den (en gang til) og se om det blir bedre. For øyeblikket er planen min å sy noe bluse / jack-lignende som du knytter foran (mønstre fra 70-tallet). Godt å ha over vester, når man ikke føler seg komfortabel å gå i bart lin.

Jeg kan like ikke slutte å være så latterlig glad. Jeg vet at jeg gnager, men da, alvor – du forstår ikke hvor utrolig jævla ascoolast av alt det er, å føle seg så fornøyd med klærne sine. Det var nok, for mange år siden følte jeg meg så lykkelig – hvis jeg noen gang gjorde det. Jeg tror ikke det.