Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.
Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.
Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.
På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…
Velkommen! 🙂
Nå har jeg trent yoga daglig i over tre måneder. Det er en stor prestasjon å være meg. Noen dager lurer jeg på om det ville være bra å kombinere det med en slags kardio. I dag satt jeg og lette litt på Youtube, og dagens innlegg handler om hva jeg kom på.
For lite for ti år siden ble jeg supersyk med bipolar lidelse. Samtidig brant jeg ut ganske mye. Jeg deltok på et kurs for profesjonelle kulturutøvere, og jeg husker sist før sommeren – vi møttes og hadde kaffe sammen. På den tiden hadde jeg allerede innsett at jeg var i veldig dårlig form, og bare å være der fikk stressnivået mitt til å øke. Vi snakker den raskeste pulsen, smal luftrør, uskarpt blikk og så videre – men ikke som i angst, men bare – understreke.
Siden da har mye vann rant under broene. I dag er jeg relativt stabil og i forholdsvis god stand (alt er relativt). Men det er lenge siden jeg bestemte meg for at jeg ville leve sakte. Ideelt sett vil jeg leve og jobbe på en helt annen måte enn jeg gjør i dag, men jeg har ikke pengene som trengs for det (hus i skogen, type).
Forfall min stressintoleranse, yoga er en fantastisk måte for meg å trene. Det er en introvert form for trening som ikke bare gir fysiske resultater, men er også bra for det mentale og det mentale.
I dag kikket jeg litt på et par treningsøkter med Zumba og noe med pilates cardio. Og du vet hva? Pulsen min går opp på den ubehagelige stressintolerante måten på en gang. Innimellom skjønte jeg at näh, Jeg vil ikke vie meg til trening som bruker fort, hysterisk musikk eller hvor raske bevegelser er inkludert. Ikke når jeg blir stresset bare av å se på.
Og yoga er konsekvent bare med hvordan jeg vil leve livet mitt. Jeg vil leve sakte. Jeg vil ha tid til å oppleve og føle. Jeg ønsker ikke å stresse meg gjennom dager og uker. Jeg beveger meg uansett fort nok gjennom tiden.
Best av alt Jeg vil bo i et hus et sted ute i skogen, uten naboer og løse mennesker. Jeg vil bo der med dyrene mine (helst mer) og muligens en eller to gode menn. Jeg vil leve og puste med jorden, skogen, luften og dyrene. Jeg vil ha nærhet, kjære forhold – ikke mange, men nok til at jeg føler meg fornøyd.
Det er mulig at en fin dag vil jeg være mer motstandsdyktig og tolerant når det gjelder stress. Men til den dagen har jeg tenkt å fortsette å aktivt velge et tregt liv. Jeg vil svømme rolig gjennom livet. Jeg vil ha tid til å tenke, reflektere, Nyt.
Helt ærlig; Jeg vil leve på en måte jeg ikke gjør i dag. Jeg lever så godt jeg kan som jeg vil, men i stedet for et hus i skogen har jeg en leilighet i byen. Jeg vil ha flere dyr – i dag har jeg ikke plass til mer enn kanskje en katt ELLER en annen hund.
Men yoga. Jeg vil trene det – og det gjør jeg, i tillegg. Et aktivt valg av mange grunner – blant annet for de langsomme og gjennomtenkte. ♥