Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.
Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.
Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.
På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…
Velkommen! 🙂
Det er mange ulemper med å ha sykepenger. Primært; det er ikke veldig mye penger til å begynne med. Når du også av en eller annen grunn tilfeldigvis roter med det, det blir enda verre. Hvis du samtidig trenger en større sum penger for å investere i noe som er ekte, virkelig trengte, det blir veldig vanskelig.
Jeg er i en slik situasjon akkurat nå. Jeg har fortalt deg om hvordan yogaen min har påvirket kroppen. Jeg har mistet tre BH-størrelser – og snart en fjerde, etter bh-ene jeg fikk hjem i begynnelsen av uken. Du tenker at en ny BH skal kunne kneppes ytterst og da, jo mer strukket blir det, knappes videre inn til den er så strukket at den blir for stor. Slik har det ikke vært for meg siden jeg kjøpte mine første mindre BH-er for omtrent et halvt år siden. De jeg har blir for store, Jeg kjøper en størrelse mindre og når jeg får dem hjem kan jeg kneppe dem i midten eller nederst helt fra starten.
Akkurat nå er alle klærne mine er for store. Jeg har to bukser som fortsatt er ok, men siden jeg forventer at kroppen fortsetter å forandre seg, vil de snart også sitte så løst at de faller av uten belte. Jeg har ganske mange bukser, men selv buksene jeg ikke har brukt på lenge er ganske, alt for stor.
Dette er et veldig frustrerende fenomen. På den ene siden er jeg sinnsykt glad, fordi det betyr at yoga gir resultater. På den annen side er jeg veldig sprø fordi jeg ikke har råd til å kjøpe stoff hjemme så jeg kan sy nye klær som faktisk passer ok. Jeg vil veldig gjerne kjøpe et større lager med stoff hjemme, slik at jeg kan sy nytt mens jeg går. Jeg vet liksom ikke hvor denne reisen ender, når kroppen føler seg fornøyd med hvordan den ser ut. Til min store glede OG skrekk mistenker jeg at det er litt igjen til det er det “ferdig”.
Mellom tommelen og pekefingeren vil jeg gjerne kjøpe stoff for et sted mellom syv og ti tusenlapper. Det ville gi meg en grunnleggende forsyning å sy av for et par, tre år fremover. Jeg blir ekstremt stresset av å ikke klare det. Jeg tenker for eksempel på neste sommer. Alle sommerklærne jeg har vil være perfekte, for stor på det tidspunktet. Og jeg mener virkelig – alle. Bare en hel sommergarderobe vil gå på minst et par, tre tusen. Tenker jeg i tillegg på jakker til vår/høst og vinter blir jeg enda mer sprukken. I år går det med det jeg har, men neste vinter vil jeg vel drukne helt i jakkene jeg har.
Og så gøy er det?
Jeg vet ikke hvordan løse dette. Jeg vet ikke hvordan jeg skal samle inn penger slik at jeg kan investere i stoff slik jeg vil. Å kjøpe bolig om gangen – og, sikker på at det fungerer. Men det blir også dyrt, fordi jeg må kjøpe nytt hjem oftere, og da blir det dyrt på den måten i stedet. Jeg foretrekker egentlig å kjøpe mye hjemme på en gang, og fyll på med mindre kjøp fra tid til annen.
Menn – bare nei kan jeg sitte her i kammerset mitt og gruble over dette. Forhåpentligvis løser det seg på en eller annen uventet måte. Jeg kan få en hemmelig beundrer som sponser meg. Kanskje jeg vinner det store huset på Lotto. Uansett hva, er jeg i grublingsmodus foreløpig.