Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.
Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.
Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.
På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…
Velkommen! 🙂
Jeg er en kvinne, og som sådan har jeg noen Syndige Gleder. En av disse er at jeg med jevne mellomrom sitter og ser på YouTube-klipp fra TV-serien Si ja til kjolen. For de som ikke kjenner serien, så det er en slags dokumentar om kvinner som skal gifte seg og leter etter brudekjolen sin. Det er flere serier med samme tema, som oppbevares i ulike bryllupsbutikker, fremfor alt i USA og Storbritannia.
Den tradisjonelle brudekjolen (nummer) er hvit eller muligens elfenben, eller kanskje enda mer, lys, lyserosa (rødme). De fleste kvinner ser ut til å ha en tradisjonell kjole. De som kommer til en bryllupsbutikk på jakt etter noe annerledes (for eksempel en svart brudekjole) ender vanligvis med å lande i en hvit kjole – og plutselig føler meg som en brud.
jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig vanskelig å forstå lokket med det. Sikkert, når du tenker “bryllup” da er det som regel en hvit brudekjole man tenker på. jeg også. Men når jeg tenker på om jeg selv noen gang kommer til å gifte meg, kan jeg garantere at det ikke blir i en hvit brudekjole.
Sikkert, jeg har ikke mye igjen for tradisjoner. Jeg feirer ikke påske, jul eller midtsommer. Jeg har ikke sett Melodifestivalen siden jeg var tjue. For meg føles tradisjoner innrammet og ganske kjedelig, faktisk. Det er noe du gjør fordi du alltid har gjort det på den måten, uten å ta hensyn til om du selv har lyst, synes det er morsomt eller bra, eller om du liker det.
jeg er nok gammel til å være av den oppfatning at jeg ikke vil bruke mye penger på en hvit kjole jeg ikke ville føle meg komfortabel i, og vil aldri bruke igjen. Hvit, eller en hvilken som helst variasjon derav, er ikke en farge som passer meg – så jeg ville aldri ha det, uansett hvor mye jeg gifter meg. Hvis jeg skal gifte meg, vil jeg føle meg komfortabel i det jeg har på meg, og jeg ville ikke føle meg komfortabel i det hele tatt i en tradisjonell brudekjole med tilhørende slør.
Ha ha, jeg føler at det egentlig ikke er noe direkte poeng med dette innlegget, annet enn det føler jeg meg uvillig og antitradisjonell. Jeg tror ikke jeg er særlig tradisjonell i det hele tatt, faktisk. Sikkert, Jeg kan tenke meg å gifte meg med den rette mannen – men ikke på tradisjonell måte i kirken, med prest og i tradisjonell antrekk.
Det er bare ikke meg – alt.
Faktum er det Hele vesenet mitt vender ut og inn bare ved tanken på å ha på meg en hvit brudekjole. Jeg er helt enig i at mannen som kvinne (og sikkert som mann også) ønsker å føle seg vakker på bryllupsdagen – men at det nødvendigvis må inkludere et svin, hvit kjole brukt ved en enkelt anledning – sy. Jeg kjøper den ikke.
Med alt det Når det er sagt, kan jeg fortsatt ikke slutte å se Si ja til kjolen, og synes det er sprøtt å se alle disse kvinnene finne kjolene sine. Og tenk på hva jeg ville valgt selv, hvis jeg havner i den situasjonen.
Og tro meg når jeg sier det – jeg vil aldri, uansett hvilken mann det skulle være, å gifte seg i en hvit brudekjole. 😀 Det kommer bare ikke til å skje. jeg har, selvfølgelig, brukte mye tid på å tenke på det – bare fordi jeg er kvinne, og har rader og rader med ideer om hvordan jeg kunne tenke meg at en slik dag skulle se ut. Ingen av ideene inkluderer en hvit brudekjole. 😀
#vågale tradisjoner