Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.
Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.
Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.
På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…
Velkommen! 🙂
I dag feirer jeg min 131:a pass med yoga. Hver dag i 131 dager har jeg drevet med yoga. Noen dager har jeg vært sliten, føltes vanskelig på grunn av det ene eller det andre (eller varme), men hver dag har jeg gjort noe. Ikke hver dag har vært en hel treningsøkt – men som oftest. Kanskje en gang hver fjortende dag har jeg gjort en eller to stillinger og latt det være slik. Men hver dag – hva som helst.
jeg har ønsket gjøre yoga daglig i ganske lang tid, faktisk. Det er noe som har ligget i bakhodet i flere år – minst. Men jeg har vanskelig for å få rumpa ut, og dette med fysisk anstrengelse er egentlig ikke min greie. Jeg har startet et par ganger, og som vanlig har den løpt ut i sanden.
Men denne denne gangen ble jeg utfordret. Av akkurat den rette personen for at den skal fungere. Og det fungerer.
Det føles litt spesielt, å ha oppnådd 131 dager med yoga. Den første 31 var en utfordring. Den neste 100 dagene var også en utfordring. Og nå er utfordringen over. Det rare er at i stedet for å føle seg lettet og like i “Åh, så fint, nå er jeg fri”, Jeg føler det motsatte. Nå føles det som om jeg vil fortsette hele livet.
Daglig yoga er sannsynligvis blant de beste som har skjedd med meg.
Det er mange ting som har skjedd. Begge fysiske, mental og mental. For det meste ganske umerkelig, i det minste for andre. For meg er skiltene ofte så små at jeg lurer på om jeg ser i sikte, ønske-se eller på en annen måte lure meg selv. Men jeg tror faktisk slike ting virkelig skjer.
I dag oppdaget jeg for eksempel at vondt-pukkelen jeg har under nakken – den har sittet der i ganske mange år, så vidt synlig. Jeg må se igjen, flere ganger over minst en uke eller så for å se om det fremdeles ser slik ut. Jeg synes det er ekstremt vanskelig å tro at det begynner å forsvinne, men på den andre siden – i motsetning til før jeg begynte med yoga og alltid hadde vondt på et eller annet sted, Jeg har i utgangspunktet ingen smerter i det hele tatt, et sted. Så jeg antar at det kan være grunn til å tro at pukkel begynner å forsvinne. Det ville være flott, fordi det ser jævla bra ut.
Nok en utrolig det morsomme som skjedde er at jeg begynte å lese igjen. Det er i seg selv minst en annen grunn til det (lesebriller – jeg er 45, Tross alt!), men etter mange år uten noen evne til å konsentrere seg om en bok, Jeg kan nå sitte i et par timer og lese. Det alene er helt fantastisk, og jeg er overbevist om at det er yoga og fokus og konsentrasjon som kreves der, som påvirket min evne til å lese igjen.
Fysisk har knærne mine har blitt eksepsjonelt mye bedre. Da jeg startet for drøyt fire måneder siden, klarte jeg ikke å bøye meg (spesielt riktig) knær mer enn 90 grader. I dag kan jeg gå ned til en Garland-stilling (du knebøy med føttene vendt utover og knærne fra hverandre) og opp igjen uten problemer. Imidlertid tør jeg ikke å sitte på huk uoppvarmet ennå – men det kommer nok etterhvert. Det er andre stillinger jeg ikke tør å innta ennå, fordi de krever litt mer av knærne enn jeg kan takle akkurat nå. Men som sagt var; det vil.
Jeg følger det samme pass jeg fulgte siden jeg våget å gi meg 40 minutter om dagen. Det er en superbegynnerøkt med lange forklaringer og demonstrasjoner. Det kan høres litt dumt ut, men jeg har satt inn en rekke stillinger alene, og nå er det en relativt godt fylt treningsøkt hvor jeg holder meg i alle posisjoner et sted i mellom 5 – 10 lang, dype pust. Jeg vil føle at det gir effekt i kroppen før jeg går videre til neste.
Jeg vil legg til flere stillinger mens du går. Garland-stillingen har vært ny i et par dager, og det er mer jeg må lære. Men akkurat nå er det altfor varmt for meg å kunne engasjere meg i å lære noe nytt. Det er helt greit å spray-svette til det jeg allerede vet.
En ting som føles morsomt nå når jeg fremdeles tror jeg ser faktiske fysiske endringer er at jeg kan begynne å sette meg noen mål. Neste sommer tror jeg at jeg kan ha det bra. Kanskje god nok til å tørre å gå i bare lin utendørs (flagrende armer). Kanskje for å kunne ha på meg en annen type sommerklær enn jeg gjør nå (og så kler jeg meg fortsatt annerledes nå sammenlignet med før). Men akkurat det for å sette meg mål med yogaen min, og forhåpentligvis, som, vet også hva jeg skal gjøre for å nå målene mine.
Med andre ord, jeg kan absolutt ikke i ord som uttrykker min takknemlighet og fascinasjon for at jeg gjør yogaen min – Daglig. Fi-fan, det er så forbanna ascoolt, så det er vanskelig å tro at det er sant. Jeg gleder meg til å møte mennesker jeg ikke har sett på lenge, bare for å se om de ser forskjell. Og de mentale og følelsesmessige endringene som også ser ut til å pågå uten at jeg virkelig legger merke til det – såååå kul!
Det merkes det Jeg er jævla tynn og også veldig hindret av meg selv? 😀
#yogaFTW