Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.
Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.
Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.
På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…
Velkommen! 🙂
Jeg vet at jeg skrev et innlegg om dette for bare noen dager siden, men ganske seriøst – Jeg har vanskelig for å slippe ting som skjer med kroppen min i så høy hastighet som den gjør akkurat nå. Jeg hentet hjem en pakke med en ny bh i det jeg forventet var riktig størrelse akkurat nå, Denne tirsdag.
Først tenkte jeg at det var. jeg mener; Jeg har gått rundt med bh -er som har vært litt for store en stund, trodde det fungerte, men at det skulle være fint med noen som sitter skikkelig og kanskje kan holde et par, tre måneder før det er på tide å få nye igjen.
Mine gamle bh'er var størrelse 95C. Det virker rimelig å kjøpe nye BH -er i størrelse 90C (eller D som jeg burde ha kjøpt fra de 2-pack-bh-ene der koppene er for små), ikke sant? Men da, alle de nye bh'ene jeg kjøpte for en måned siden – nå kan jeg knipse dem nederst. Alle.
Så jeg må kjøpe nye bh igjen, neste gang får jeg penger.
Det er en kjære bekymring, helt klart, men fasiken hvor stresset jeg kommer over dette med penger. BH -ene jeg kjøper er ikke veldig dyre i det hele tatt (Bonprix er bra, både i kvalitet og pris), men som jeg skrev tidligere – med min lille økonomi, blir det veldig merkbart når jeg trenger å kjøpe nye i utgangspunktet hver måned. Og hvor lenge vil det vare slik? 😮 Hvor små størrelser må jeg ha, så når kroppen har bestemt seg for at dette er området jeg vil bli på?
Vi får se hvordan føles disse bh -ene jeg har om en måned. Planen min har vært å gå ned en størrelse om gangen – noe som betyr at neste størrelse rimeligvis bør være 85D. Men skal det fortsette slik, Jeg tror den neste størrelsen jeg kjøper om en måned, blir 80D.
jeg har ikke hadde størrelse 80 med følgende brev siden jeg var tenåring. Jeg har vanskelig for å forstå dette – og jeg mener det virkelig. Hjernen min forstår ikke at det skjer ting med kroppen min. At den krymper og former seg. Jeg har for tiden på meg en tanktopp som jeg sydde før sommeren. Da var det helt annerledes enn det det gjør nå. Sømmen mellom toppen og skjørtdelen var akkurat passe, like under brystene. Nesten sånn, så jeg måtte trekke den ned av og til. Nå sitter den samme sømmen et godt stykke under brystene i stedet. Jeg har også andre plagg som passer helt annerledes nå enn de gjorde før sommeren.
jeg trenger å få sammen penger slik at jeg kan begynne å investere i stoff i det nye året eller så, så jeg kan begynne å sy garderoben min på nytt. Så langt skal jeg nøye meg med klærne jeg har, og at jeg sannsynligvis vil gå rundt med for store klær. Det må være slik.
Men da, dritt. Jeg synes nesten litt synd på at hjernen min prøver å tilpasse seg dette. Det blir litt av det samme fenomenet når jeg begynner å sy nye klær. Jeg har alltid hatt en ganske god ide om hvor mye jeg trenger å kompensere og bruke (spesielt over rumpa), og i omtrent hvilken størrelse jeg har. Nå må jeg måle meg ganske grundig for forhåpentligvis å få det riktig.
Med andre ord, fi fan. Jeg liker årsakene, menn dritt, hvor stresset jeg kommer over dette.