Jeg liker å tenke på ting. Jeg liker også å stille spørsmål ved ting – noen ganger bare for det.
Jeg nerdet meg inn i noen ting. Andre ting er jeg ekstremt uinteressert i.
Jeg har også blitt en klimaendringstante, til tross for min så langt, i konteksten, ung alder.
På denne bloggen kan du lese det meste av det som passer inn i min tankeverden. Fra sosial kritikk til skjønnhet 40+ til pinlige historier til…
Velkommen! 🙂
Strømprisene skal ha steget. Min siste strømregning var omtrent dobbelt så dyr som for noen måneder siden. Det er faktisk ikke så lurt. Omtrent som sommeren 2018, da strømregningene mine for to rom og kjøkken gikk fra ca 250 SEK / måned til over 700 SEK / måned. Helt sinnssykt, selv om jeg i det minste den gangen forsto hvorfor det ble sånn.
Denne gangen Jeg har mindre forståelse for hvorfor strømprisene har gått opp som pokker. Dessuten er jeg irritert over det. Mens alle med vanlig lønn absolutt tror det ikke er så farlig, så det kan jeg opplyse for meg og mange andre som har en eller annen form for pensjon (sykepenger for meg), så denne typen økning er ekstremt merkbar.
Man kan tenke det rundt 250 kroner er ikke så mye penger – og det er det ikke. I alle fall ikke som en sum helt tatt ut av sammenheng. Men hvis du setter det i kombinasjon med lav sykepenger burde det være nok til mye, og også i en periode hvor økonomien er anstrengt på grunn av helt andre ting – da er 250 bruke ganske mye penger. De pengene kan være nok til en hel haug med ting for meg, som jeg nå ikke kan kjøpe fordi jeg ikke har råd. Medisin, for eksempel.
Noen ganger lurer jeg hvis politikerne tenker ordentlig gjennom beslutningene sine, og hvordan de påvirker hvem. Det høres ofte bra ut, uansett hvem som snakker (hvis du ser bort fra Jimmie Åkesson og Ebba Bush, for det høres aldri bra ut når en av dem åpner bagasjerommet), men i praksis – spesielt når det gjelder lavinntektsgivere eller oss som av forskjellige årsaker ikke kan jobbe.
Jeg leste det strømtilførselen er lav akkurat nå, og det er derfor prisen stiger. Jeg forstår hvordan det fungerer, men det jeg ikke forstår er hvorfor så mange insisterer på at det blir flere elbiler, til det ikke er plass til flere bensindrevne biler. Hvor skal vi gjøre med de gamle bilene? Hvordan tar vi vare på alle bilbatteriene som skal ligge og forsøple? Hva gjør vi med materialet fra bilene? Ingenting av dette skal være spesielt miljøvennlig.
Og hvorfra kommer vi strøm til elbilene? Hvis det er dårlig tilgang på strøm nå, det som får politikerne til å tro at det vil bli bedre senere? For om det bare skulle være elbiler, når alt kommer til alt, vil tilgangen på strøm trolig være betydelig større enn nå, og også stabil. Hva skjer ellers? Elbiler som slutter å kjøre fordi strømmen går tom? Midt på en landevei midt på natten? Midt i en rundkjøring i rushtrafikken?
Osmidigheten i det det hele får i hvert fall haken til å lande i bakken – fra tredje etasje.
Det gjør elbilene også den delen at store deler av befolkningen ikke vil ha råd til bil. Jeg kommer aldri til å kunne kjøpe elbil, hvis jeg ikke tilfeldigvis vinner det store huset på Lotto. Og selv om jeg hadde råd til å kjøpe selve bilen – Jeg hadde råd til å kjøre den? Jeg som ikke engang hadde råd til å ha bil nå, med tanke på hvordan bensinprisene ser ut. Og jeg både ønsker og trenger bil – selv om jeg har sykepenger.
Noen ganger lurer jeg hvis jeg trenger å starte mitt eget parti, bare for å ta opp saker som de andre partiene helt savner. Som for eksempel å sørge for at alle føler seg trygge – og da mener jeg ikke et økt antall politifolk, strengere straffer og så videre. Sikkerhet er et mye større konsept enn det, og det er der jeg tror de savner så mye.
Men hvem er jeg sutrer. Jeg er bare en person som tjener på skattepenger, så jeg burde være takknemlig og holde kjeft.
Jeg tror jeg får øve litt mer på det…